Søker skuespillere!!! VELKOMMEN TIL AUDITION!

Min venninne Viveka Rudi Vågene og jeg planlegger en film under tittelen "Under Stjernene" i samarbeid med Filmhuset Tvibit. Dette er et veldig spennende og viktig prosjekt som vi ønsker å gjennomføre på så profesjonelt nivå som mulig.

Det kan også nevnes at jeg nå (endelig) har satt i gang dette prosjektet for å komme meg noe videre i livet etter Linneas død, for å ha noe å henge fingrene i, og for å bli motivert og styrke selvfølelsen min igjen.

Filmen er en dialogfilm, og er basert på en novelle av Anniken Eidem.
Dere kan lese mer om filmen på vår facebookgruppe;
Under Stjernene - støtt og hjelp oss i vårt store prosjekt!

I denne forbindelse søker vi skuespillere og statister (personer som passerer).
I hovedrollene er 2 gutter (Gutten: Tilsynelatende 15 år. Den fremmede: Tilsynelatende 17 år.)

Hvis du kunne være interessert, eller kjenner noen som er, sjekk ut vårt facebookarrangement her: AUDITION mandag 6. JUNI 2011, kl. 1800 - 2200 på TVIBIT, Fredrik Langesgt. 29, 9008 Tromsø.
Der kan du lese mer om rollene.

Opplegget for audition, finnes i et eget dokument under gruppen.
Audition kan også avtales privat dersom tidspunktet ikke passer.

Ta gjerne kontakt på e-post, for henvendelser/spørsmål ang. filmen/audition: understjernene@hotmail.no

Det var altså hotmail.NO!
ikke hotmail.COM..

Vel møtt!

- Connie Iren Brenna

Minnestatovering og atopisk eksem? Erfaring noen?

Jeg har tenkt en del på dette, bare ikke nevnt det for noen tidligere.
Nå kom jeg over et galleri på Englesiden med bilder av minnestatoveringer for de kjære tapte barna, og nå får jeg jo bare enda mer lyst på en selv. Tenkte først at jeg kunne la være, men har så inderlig lyst til dette, for min lille Linnea Aurora...

Problemet mitt er i hovedsak ikke penger, men når sant skal sies, har jeg ikke så god råd egentlig. Tatoveringen behøver jo aldeles ikke å være så stor, og en liten tatovering behøver vel ikke bli så innmari dyrt. Og når det gjelder smertene ved tatovering, så kan de vel egentlig ikke være verre enn å føde...

Problemet derimot, er min kronisk atopiske eksem. Jeg vet ikke om jeg tør å tatovere meg, er redd for infeksjon i tatoveringen... Eksemen min kan være ganske ille til tider, noen der ute som har erfaring med periodevis ille atopisk eksem kombinert med tatovering?

- Connie Iren

Sterk? Når da?

Sterk? Hva betyr det egentlig? Å være sterk? Er man sterk fordi man ikke tar livet sitt når man har det helt forferdelig elendig, helt jævli rett og slett, når alt går imot en? Når man har vondt langt inn i hjertet? Når man sitter innendørs og benytter Internett til å formidle sine tanker og følelser til verden? Er man sterk da? Eller lurer man bare verden til å tro at man er sterk, skjønner ikke verden at man egentlig sitter inne og ikke tør å komme ut av redsel for alt det vonde som kan forekomme utenfor husets fire vegger?

Når er man sterk egentlig? Kan noen fortelle meg hva det betyr?

]-Contastic-[

Vår blomst, vårt nordlys (dedikert til Linnea)

Det navn du fikk
Var det rette for deg, vår kjære
For nå vil du om sommeren
Være blomstene på lyngmarken
Og om vinteren vil vi kunne se deg
I nordlyset på himmelen

For like nydelig som den nydeligste blomst
Det er du, vår lille vakre skapning
Og hadde vi noen gang
Fått kjenne duften av deg
Ville du luktet herligere
Enn all verden blomster til sammen

Linnea Aurora
Du lille skjønne
Aldri fikk vi se dine øyne
Som trolig var like grønne og skinnende
som det grønneste nordlys på nattehimmelen
Akkurat som mamma og pappa sine øyne

Men når blomstene vaier i vinden
Da vil vi forstå at du prøver å vinke til oss
Og når nordlyset danser på himmelen
Da vet vi at du forsøker å glede våre hjerter
Akkurat slik du ikke skulle få glede dem
I et friskt og sterkt liv her på jorden

Linnea Aurora, vår lille engel
Du vil for alltid leve med oss

Vår blomst
Vårt nordlys

Connie Iren

Sørgebånd (dedikert til Linnea)

Hvordan kan verden smile,
når du ikke her er?
Hvordan kan verden le,
når du ikke er nær?

Hvordan kan alle feste
og ta imot den alkohol de får?
Hvordan kan alt gå videre
etter det som skjedde i går?

Hvorfor holder jeg meg hjemme
fra et venninnejulebord?
Det var jo så utrolig artig
i juletiden i fjor

Er skjebnen en sport
som Herren bedriver?
Eller er livet tilfeldigheter
som ingen beskriver?

Hvorfor blir jeg trist
av venners glade fotografier?
Hvorfor blir jeg sint
på alle de som smiler?

Hva med vittige kommentarer
og humor jeg likte før?
Hvorfor blir alt så forandret
når ens kjære plutselig dør?

Min bleke og kalde munn
er mitt eget  sørgebånd
Tydelige og falske smil
fra en dypt ulykkelig ånd

Connie Iren Brenna

Når bevegelsene slutter...

Hånden til vår kjære datter... Her "holder" hun meg i hånden...

Da bevegelsene sluttet, ble jeg urolig og oppsøkte jordmor. Vi fikk beskjeden om at hjertet hennes av uviss grunn hadde stanset... Først klarte vi ikke reagere, trodde ikke det var sant. Og i neste vending, følte vi en øyeblikkelig sorg. Den minner på sin måte om kjærlighetssorg, nesten, synes jeg, bare at den er mye verre enn det...

 
Hør gjerne på denne mens du leser videre, den treffer meg midt i hjerterota akkurat nå... Ikke helt riktig tekst i forhold til temaet barnedød, men jeg føler meg så truffet av teksten i sangen likevel...

Livets gave, Guds hån (dedikert til Linnea)

I hvert hjerteslag
En liten pike er med
En som aldri fikk gleden
Av det fine i å le

Da hun kom til verden
Hennes øyne og munn var lukket med syv segl
Gud hadde tatt seg blod på hendene
Det var hans feil

Hun var så vakker
Den lille jente
Hvorfor skulle hun
på livet vente?

Det hjertet
Som noen slag fikk slå
Det stoppet
Helt ut av det blå

Vårt blod
Som i hennes årer rant
Ble kaldt og stivnet
Slik at hun brått forsvant

Den engel
Som ingen pust fikk bære
Vi hedrer
Hennes navn og ære

Min kjære
Livet hadde jo gitt deg nok
Hvorfor skulle det nå
Gi deg livets sjokk?

Den gave
Som livet ga
Ble trukket tilbake
Hvorfor måtte Gud gi og ta?

Hun var så vakker
Den lille jente
Hvorfor skulle livet
På henne vente?

Sov søtt, Linnea Aurora, vår lille engel.
Om du ikke fikk leve livet på jorden,
så lever du likevel videre
i våre hjerter <3

Connie Iren & Kai Håvard