Naken (dikt av Viveka og meg)

  Naken

Jeg hater den følelsen.
Den fanger meg liksom.
Jeg spinner ut av meg selv,
og inn i ett nett av meningsløshet.

Oppfatter ingenting rundt meg,
er kun opptatt av å komme meg ut.
Men i forsøket
surrer jeg meg bare mer og mer fast.

Meningsløsheten truer med å spise hver del av meg.
Spytter de så ut igjen
og håner meg når jeg kryper
for å lime sammen bitene igjen.

Jeg begynner så å lure;
Er det den meningsfylte
som har laget ett meningsløst nett
Eller er det motsatt?

Jeg har lett lenge,
men jeg våger meg ikke lenger.
Virkeligheten jeg trodde fantes
er en vei i blinde.

Nå blir jeg liggende her
Venter på neste trekk
Lurer på hva som kom først
Var det meningen, eller umeningen?

Så følelsene mine
skriker taust
og jeg forsøker å beholde
de siste av dem

Lengsel, kjærlighet
Taushet, tanker
Mening?
Nummenhet 

Ingenting
er alt jeg må ha
for å finne
helheten…


Av Connieib & VivekaRudixx (skrivebua.no)

People's cares (poem by me)

People's cares

People care
About those unimportant things
Like the garbage outside the container
Instead of inside of it

They care about
Whether the neighbor’s music
Is loud and noisy
Or quiet and still

People think it is big
When they have seen something cool on TV
Or discovered that the world contains problems
Like…  “My boyfriend wears ugly clothes…”

People laugh of eachother
“Oh, God, she sits in the snow, haha”
…Or..
 they get worried about it

“Don’t worry,
I have warm clothes on,
and I missed my bus
by a second.”

What if I have lost my garbage-key?
What if I need to sing
And the music to be louder than me?
What if I am getting insane?

What if the world is messing up my mind
When the world thinks
Some garbage outside a container
Is messing up the world?

I know you didn’t get my point,
because my point
was not for you to get my point.
Even though you believe you got my point
you did not get my point…
..if you get my point,

but…
that’s not really my point…

]-Contastic-[

Oss

Så lenge alt er bra mellom oss, er jeg fornøyd.

- Connie Iren

Ja, den er faktisk ganske dyp...


]-Contastic-[

Det blanke lerretet

Livet er som et maleri. Hvis du ønsker, kan du male over feilene. Vi starter alle med ett blankt lerret, med tiden kommer det en del farger på det, og kanskje også noen gråsoner som vi skulle ønske ikke var der. Det er selvfølgelig opptil oss selv å gjøre noe med dette, finne en måte å rette det opp på. Det kan så klart ta tid å finne den rette teknikken, men når vi finner den, har vi lært noe nytt.

I bunn og grunn startet tittelen "Det blanke lerretet" med ett dikt jeg skrev en gang, som egentlig handler om kjærlighet, men jeg fikk snudd tittelen om til å handle om noe annet, livet. Kan fortsatt lime inn diktet her i bloggen. Holder på å benytte det til ett hørespill jeg antakelig ville legge ut etterhvert.