Sterk? Når da?

Sterk? Hva betyr det egentlig? Å være sterk? Er man sterk fordi man ikke tar livet sitt når man har det helt forferdelig elendig, helt jævli rett og slett, når alt går imot en? Når man har vondt langt inn i hjertet? Når man sitter innendørs og benytter Internett til å formidle sine tanker og følelser til verden? Er man sterk da? Eller lurer man bare verden til å tro at man er sterk, skjønner ikke verden at man egentlig sitter inne og ikke tør å komme ut av redsel for alt det vonde som kan forekomme utenfor husets fire vegger?

Når er man sterk egentlig? Kan noen fortelle meg hva det betyr?

]-Contastic-[

Vår blomst, vårt nordlys (dedikert til Linnea)

Det navn du fikk
Var det rette for deg, vår kjære
For nå vil du om sommeren
Være blomstene på lyngmarken
Og om vinteren vil vi kunne se deg
I nordlyset på himmelen

For like nydelig som den nydeligste blomst
Det er du, vår lille vakre skapning
Og hadde vi noen gang
Fått kjenne duften av deg
Ville du luktet herligere
Enn all verden blomster til sammen

Linnea Aurora
Du lille skjønne
Aldri fikk vi se dine øyne
Som trolig var like grønne og skinnende
som det grønneste nordlys på nattehimmelen
Akkurat som mamma og pappa sine øyne

Men når blomstene vaier i vinden
Da vil vi forstå at du prøver å vinke til oss
Og når nordlyset danser på himmelen
Da vet vi at du forsøker å glede våre hjerter
Akkurat slik du ikke skulle få glede dem
I et friskt og sterkt liv her på jorden

Linnea Aurora, vår lille engel
Du vil for alltid leve med oss

Vår blomst
Vårt nordlys

Connie Iren

Sørgebånd (dedikert til Linnea)

Hvordan kan verden smile,
når du ikke her er?
Hvordan kan verden le,
når du ikke er nær?

Hvordan kan alle feste
og ta imot den alkohol de får?
Hvordan kan alt gå videre
etter det som skjedde i går?

Hvorfor holder jeg meg hjemme
fra et venninnejulebord?
Det var jo så utrolig artig
i juletiden i fjor

Er skjebnen en sport
som Herren bedriver?
Eller er livet tilfeldigheter
som ingen beskriver?

Hvorfor blir jeg trist
av venners glade fotografier?
Hvorfor blir jeg sint
på alle de som smiler?

Hva med vittige kommentarer
og humor jeg likte før?
Hvorfor blir alt så forandret
når ens kjære plutselig dør?

Min bleke og kalde munn
er mitt eget  sørgebånd
Tydelige og falske smil
fra en dypt ulykkelig ånd

Connie Iren Brenna

Når bevegelsene slutter...

Hånden til vår kjære datter... Her "holder" hun meg i hånden...

Da bevegelsene sluttet, ble jeg urolig og oppsøkte jordmor. Vi fikk beskjeden om at hjertet hennes av uviss grunn hadde stanset... Først klarte vi ikke reagere, trodde ikke det var sant. Og i neste vending, følte vi en øyeblikkelig sorg. Den minner på sin måte om kjærlighetssorg, nesten, synes jeg, bare at den er mye verre enn det...

 
Hør gjerne på denne mens du leser videre, den treffer meg midt i hjerterota akkurat nå... Ikke helt riktig tekst i forhold til temaet barnedød, men jeg føler meg så truffet av teksten i sangen likevel...

Livets gave, Guds hån (dedikert til Linnea)

I hvert hjerteslag
En liten pike er med
En som aldri fikk gleden
Av det fine i å le

Da hun kom til verden
Hennes øyne og munn var lukket med syv segl
Gud hadde tatt seg blod på hendene
Det var hans feil

Hun var så vakker
Den lille jente
Hvorfor skulle hun
på livet vente?

Det hjertet
Som noen slag fikk slå
Det stoppet
Helt ut av det blå

Vårt blod
Som i hennes årer rant
Ble kaldt og stivnet
Slik at hun brått forsvant

Den engel
Som ingen pust fikk bære
Vi hedrer
Hennes navn og ære

Min kjære
Livet hadde jo gitt deg nok
Hvorfor skulle det nå
Gi deg livets sjokk?

Den gave
Som livet ga
Ble trukket tilbake
Hvorfor måtte Gud gi og ta?

Hun var så vakker
Den lille jente
Hvorfor skulle livet
På henne vente?

Sov søtt, Linnea Aurora, vår lille engel.
Om du ikke fikk leve livet på jorden,
så lever du likevel videre
i våre hjerter <3

Connie Iren & Kai Håvard

I våre hjerter, i våre sinn...

Dedikert til vår kjære lille savnede
Linnea Aurora Langhaug Brenna <3

(Klikk på bildet for å se større)


I våre hjerter, i våre sinn

Aldri før har vi mistet
det kjæreste vi har
til en verden
ikke fullt så åpenbar

Brått og brutalt
en rytme forsvant
fra det hjertet som i
min mage brant

Som glørne i ilden
du varmet en kropp
Mens kulden, den bet
og spiste oss opp

Glimtet i dine øyne
fikk vi aldri gleden av å se
Energien du skulle gi oss
svant med deg - inn i ett rike av fred

Du var vårt lyspunkt
i enden av en tunnel
Vi ventet i spenning og glede,
men likevel...

Alle glør skal slukke til slutt
Dessverre var du en av de
som slukket så altfor tidlig
Skjult dypt i ditt eget lille hi

Lille venn

Du må ha vært en engel,
med myke, lubne kinn
...siden himmelen allerede
har hentet deg inn...

- Connie Iren Brenna

]-Contastic-[

Min helse!

Til alle som tar meg for å gå på dop eller være lat, håpløs og treg... Dette har sine grunner. Jeg er ikke sløv, men har bare dårlig helse. Dette er noe jeg ønsker å klargjøre for verden!
Ja, jeg har blitt mistenkt for å være beruset og å gå på dop, men har imidlertid en legeerklæring liggende på hvorfor jeg kan se sliten og sløv ut - dette har altså ingenting med dop eller noe sånt å gjøre, jeg har rett og slett atopisk eksem og søvnmangel.

"Connie, når man er hodestups forelsket i noen, hva er det minst logiske man gjør da?"

Dette var et spørsmål kjæresten min stilte meg i kveld. Jeg så forundret på han, og satte meg ned på sengekanten igjen. Hadde nettopp sagt god natt, i tilfelle han skulle sovne fra meg før jeg la meg. Jeg strøk han over hodet. "Jeg vet ikke," sa jeg.
"Ikke jeg heller," sa han.
"Hvorfor spør du om det?"
"Fordi jeg ikke vet, så jeg spurte deg, for å sjekke om du vet."
Vi ble stille en stund. Jeg satt med hånden på hodet hans, tenkte litt, og så sa jeg: "Det minst logiske man gjør, er vel å ikke følge hjertet..."
"Hmm, jo, kanskje..," sa han.


Kanskje... Jeg sa god natt igjen, og gikk ut, så tenkte jeg over den lille samtalen.

Og jo mer jeg tenkte over hva jeg hadde sagt, jo mer gikk det opp for meg hvor riktig svaret virket på alle måter. Jeg hadde aldri hørt noen si det før, men det hørtes likevel klisjé ut. 

Av og til må man kanskje være litt klisjé for å få fram sannheten...?

]-Contastic-[

Arr er historie

Arr er historie. Du skal ikke mislike arr. De viser at du har levd, erfart og lært, og kommet deg videre.
Ja, selvfølgelig var dette veldig metaforisk...

Her er for øvrig et sitat fra Viveka, som jeg falt pladask for:

"Jeg vet at alle er ansvarlig for sitt eget liv, alle kan styre seg selv vel i havn. Uansett hvor mange bølger som slår imot deg, må du ta tak i din innerste åre og skyve deg framover. Ikke tenk bakover, ikke se tilbake, for når du ser framover igjen kan en monsterbølge skylle over deg og vippe deg over bord. Og tenk, tenk hvis du ikke hadde snudd deg, da kunne du svingt deg unna denne bølgen også og overlevd."
                                                                         - Viveka

]-Contastic-[

Naken (dikt av Viveka og meg)

  Naken

Jeg hater den følelsen.
Den fanger meg liksom.
Jeg spinner ut av meg selv,
og inn i ett nett av meningsløshet.

Oppfatter ingenting rundt meg,
er kun opptatt av å komme meg ut.
Men i forsøket
surrer jeg meg bare mer og mer fast.

Meningsløsheten truer med å spise hver del av meg.
Spytter de så ut igjen
og håner meg når jeg kryper
for å lime sammen bitene igjen.

Jeg begynner så å lure;
Er det den meningsfylte
som har laget ett meningsløst nett
Eller er det motsatt?

Jeg har lett lenge,
men jeg våger meg ikke lenger.
Virkeligheten jeg trodde fantes
er en vei i blinde.

Nå blir jeg liggende her
Venter på neste trekk
Lurer på hva som kom først
Var det meningen, eller umeningen?

Så følelsene mine
skriker taust
og jeg forsøker å beholde
de siste av dem

Lengsel, kjærlighet
Taushet, tanker
Mening?
Nummenhet 

Ingenting
er alt jeg må ha
for å finne
helheten…


Av Connieib & VivekaRudixx (skrivebua.no)

People's cares (poem by me)

People's cares

People care
About those unimportant things
Like the garbage outside the container
Instead of inside of it

They care about
Whether the neighbor’s music
Is loud and noisy
Or quiet and still

People think it is big
When they have seen something cool on TV
Or discovered that the world contains problems
Like…  “My boyfriend wears ugly clothes…”

People laugh of eachother
“Oh, God, she sits in the snow, haha”
…Or..
 they get worried about it

“Don’t worry,
I have warm clothes on,
and I missed my bus
by a second.”

What if I have lost my garbage-key?
What if I need to sing
And the music to be louder than me?
What if I am getting insane?

What if the world is messing up my mind
When the world thinks
Some garbage outside a container
Is messing up the world?

I know you didn’t get my point,
because my point
was not for you to get my point.
Even though you believe you got my point
you did not get my point…
..if you get my point,

but…
that’s not really my point…

]-Contastic-[

Oss

Så lenge alt er bra mellom oss, er jeg fornøyd.

- Connie Iren

Ja, den er faktisk ganske dyp...


]-Contastic-[

Det blanke lerretet

Livet er som et maleri. Hvis du ønsker, kan du male over feilene. Vi starter alle med ett blankt lerret, med tiden kommer det en del farger på det, og kanskje også noen gråsoner som vi skulle ønske ikke var der. Det er selvfølgelig opptil oss selv å gjøre noe med dette, finne en måte å rette det opp på. Det kan så klart ta tid å finne den rette teknikken, men når vi finner den, har vi lært noe nytt.

I bunn og grunn startet tittelen "Det blanke lerretet" med ett dikt jeg skrev en gang, som egentlig handler om kjærlighet, men jeg fikk snudd tittelen om til å handle om noe annet, livet. Kan fortsatt lime inn diktet her i bloggen. Holder på å benytte det til ett hørespill jeg antakelig ville legge ut etterhvert.