Må man ha en grunn til å elske noen?
Kan man ikke bare elske, og gi faen i hvorfor?
Hva med alle de små tingene? Som musikken, fingernemheten, pianospillet? Lyttingen til den koselige gitarklimpringen hans? Omsorgen i tonene? Interessen og engasjementet? Energien? Kunnskapen? Alle de gode historiene? Det faktum at han får meg til å le? Og hva med... kjemien? Er ikke den viktig kanskje?
Hva med alle de små tingene?
Som at den halvfulle Cola-flasken står igjen på gulvet etter at han har dratt. Det vil si; hvis han da har kjøpt Cola. Og han elsker jo Cola... Så hvorfor skulle han ikke ha kjøpt Cola?
Som at den halvfulle Cola-flasken står igjen på gulvet etter at han har dratt. Det vil si; hvis han da har kjøpt Cola. Og han elsker jo Cola... Så hvorfor skulle han ikke ha kjøpt Cola?
Til mine medmennesker;
ikke still spørsmål ved kjærligheten.
Enten er den der,
eller så er den der ikke.
Ganske enkelt.
Det finnes ingen grunn til å elske.
Og det finnes heller ingen grunn
til å ikke elske.
]-Contastic-[
Enten er den der,
eller så er den der ikke.
Ganske enkelt.
Det finnes ingen grunn til å elske.
Og det finnes heller ingen grunn
til å ikke elske.
]-Contastic-[
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar